Å nei da... Anja var på stevne en uke i påsken og da skulle jeg stelle den drektige hoppen hennes.
Det var ikke store jobben, møkke, ordne for, stelle og se etter henne. Men hun ble syk - veldig syk!

Jeg hadde heldigvis trent Zevs godt med dobbellonge og turer i dagene før, så han kunne jeg med god
samvittighet gi fri noen dager.

Det begynte med at Unni (som slepper ut og forer middag) ringte og var fortvilet. Ruttan hadde gravd
seg en grop i paddocken, lå og rullet seg og var absolutt ikke i form. Veterinæren var på ferie, så hun
tilkalte Iren fra Tune som har kontakter og erfaring med drektige hopper. Veterinær ble tilkalt, men hun
kunne ikke fastslå hva det var. Ruttan fikk smertestillende og alt for ble tatt bort. Det tydet på kollik, så
da var det bare ut gå.... Etter det tredje veterinærbesøket var konklusjonen at det sansynligvis var tykk-
tarmkollik og dermed måtte hun få lite mat i mange rasjoner og jeg måtte gå tur hele tiden (nesten)...

Jeg trappet opp foret slik veterinæren sa, men etter tre dager var symtomene tilbake. Hun fikk 20 liter
drypp istedefor 5 som sist gang. Jeg var da helt utslitt etter "døgnvaktene" og heldigvis hadde Anja fått
tak i Marianne som kom og ordnet opp. Gjett om jeg var glad! Vi delte deretter på vaktene resten av
påsken.

Zevs stakkar, sto bare å skulte på meg hver gang jeg gikk forbi med Ruttan. Han var SKIKKELiG sjalu!
Blikket han sa "Du skal ikke ha andre hester enn meg!". Han ble pusset og stelt og fikk bli med på leieturer,
men det var tydeligvis ikke nok...

Tre dager etter at Anja kom hjem ble Ruttan syk igjen. Samme leksa en gang til... Men nå hadde i allefall
ikke jeg ansvaret lengre! Jeg hjelper til med å koordinere foringer og gå tur når Anja er på jobb, og det er
jo ingen sak...

Zevs får igen full oppmerksomhet fra mamman sin og er overlykkelig.

• < Equiterapeut Maren
• Flinkest i klassen? >