I dag hadde vi privattime i sprang for Jon og jeg grudde meg skikkelig! Hverken Zevs eller jeg har vært i vårt ess de fire gangene vi har hoppet så jeg var veeeeldig skeptisk. Det viste seg at jeg hadde ingen grunn til hverken å grue meg eller være skeptisk, vi var flinke begge to og alt gikk (nesten) som en lek...

Det var frosinkelser igjen så vi tuslet rundt på Tune i 25 minutter. Zevs var skikkelig slapp i dag og våknet ikke før han så hinderne inne i ridehuset. Jo, vent... Han så en shetlandsponni utenfor, og du kan tro den var spennende! Da kom jeg til å tenke på at han hadde stått sammen en ponni hos Heidi, kanskje det var den han husket? Han sto som fjetret og fulgte den med blikket.
Som sist spurte Jon om vi hadde trent noe siden sist. Denne gangen kunne jeg i hverfall fortelle at vi hadde trent bommer én gang. Måtte også fortelle at han ble behandlet for fire låsninger på tirsdag og bare hadde gått litt på torsdag for å myke opp. Han var skikkelig stiv på oppvarmingen og det var tydelig at kroppen var i ulage, men som det arbeidsjernet han er gjorde han sitt beste.

Jon bygde ned en kombinasjon til to små kryss med travbom, og så skulle vi i ilden. Jeg fokuserte på god fremdrift, ha ham mellom sjenkel og tøyle - OG VENT - ikke hopp for ham (som jeg gjorde sist). Oppskriften fungerte og det var en helt annen hest å hoppe med enn før. Zevs var kjempeflink både til å beregne avstand og til å hoppe og jeg følte at jeg var tilbake i slaget. Vi fikk selvsagt ros, og jeg tror nok Jon var lettet over at vi ikke klønet så forferdelig som på sist trening. Kan ikke være mye morsomt å trene en ekvipasje som er helt på bærtur!

Han bygget opp litt for hver gang vi hoppet, og stort sett gikk det supert. Han hadde et par skikkelige kråkesprang, men det var mye enklere å følge ham nå enn før. Så kom vi på i galopp, men da han satte opp til en oxer bakerst mistet Zevs litt av motet og jeg var ikke rask nok til å reagere, så han stoppet. De første gangene når vi kom på i trav var det egentlig bare å sitte der å ha god nok fremdrift og vente så ordnet Zevs resten. Etter stoppet sa Jon at jeg måtte sette meg tilbake etter første sprang og gi mye sjenkel. Lettere sagt enn gjort på 1 sekund, men jeg skjønte hva han mente. Jeg klarte det ikke på første forsøk, så Zevs stoppet en gang til. Jeg visste at det var min feil, ble sint på meg selv og sa NEI! Da tenkte jeg på stakkars Zevs som trodde jeg var sint på ham, så jeg klappet han på halsen for å unnskylde. Da fikk jeg skikkelig refs av Jon... Ved et slik stopp skal man aldri klappe en unghest selv om man som rytter har feilet. De vet ikke om det er de som har gjort feil eller rytteren og kan tro at det er OK å stoppe. Det er jo logisk...

Neste gang hoppet han som en kråke på det siste hinderet, men han hoppet, da avsluttet vi. Jeg var skikkelig imponert over både Zevs og meg selv, hadde virkelig ikke trodd det skulle gå så bra som det gjorde i dag. Det var så utrolig gøy! For første gang sammen Zevs var jeg tilbake i min gamle "sprangform", ventet og fulgte ham uansett hvordan han hoppet. Det var så utrolig deilig å endelig komme videre med noe jeg synes var håpløst.

I dag husket jeg å ha lommen full av godbiter, det var det en som satte pris på... Jeg hjalp til med å bære bommer etter timen, med Zevs på slep. Før vi var ferdige forklarte jeg hvorfor vi måtte gå, synes det var dårlig gjort ovenfor Zevs å traske frem og tilbake når han hadde vært så utrolig flink - og så er det jo dressurtrening i morgen!

På vei hjem travet shetlandsponnien rundt på travebanen og du kan tro det var en som våknet! Han oppførte seg slik han gjorde før utstillingen på Tune - med hingster rundt seg. Travet på stedet, krummet nakken og var hingst igjen, raringen. Det må ha vært noe med den shetlandsponnien, skal spørre Heidi neste gang jeg snakker med henne...

• ...og mye mer skal skje... >