...og mye mer skal skje...
Det var kjempehyggelig å se Kari-Anne igjen, alltid like sprudlende og blid. Jeg gledet meg som en liten unge til å prøve dressursal i går - aller mest for å se om D1 passet...
Det ble litt venting, hun er en populær dame... Zevs fant seg i det siden det var andre hester å titte på, han ble klødd og fikk mye oppmerksomhet. Denne gangen hadde hun med seg flere saler enn forrige gang siden det var både sprang- og dressurkunder. Ikke bare en varebil full, men en diger henger også! Zevs har forandret seg utrolig siden mars da vi kjøpte sprangsalen, til april da hun tok den med for å utvide bommen og til nå. Sprangsalen ligger bedre enn noen gang - heldigvis! Etter at hun hadde tatt mål på kryss og tvers viste hun meg forskjellen, den var vel ca 2 cm - dvs at Zevs nå nærmer seg 1,60. Han vokser så mye nå at jeg ser det hver dag - helt utrolig!
Som forrige gang la hun ulike saler på Zevs for å se hva som passet, jeg sto vel egentlig der å bare ventet på D1... Det var flere saler som lå greit på ham enn ved forrige prøving, men en sal utmerket seg, og det var heldigvis D1. Hun hadde til og med to med seg, og begge lå like bra når hun la dem på ham. Slike saler er jo håndlagede, og selv om de er samme modell i samme størrelse, så er det ofte små forskjeller. Vi prøvered først en sal, husker ikke hva det var jeg. Siden jeg nesten bare har brukt sprangsal de siste årene, så var det litt av en overgang! Det var nok flere faktorer som spillte inn, salen var for bred for meg, stigbøylene var litt for lange - og ja, det var en ny og stiv dressursal.
Når Kari-Anne så oss med salen og jeg fortalte hvordan den føltes, gliste hun og plukket frem den første D1. Spenningen steg! På en måte håpet jeg den ikke passet pga pengene, men på den andre siden så er det jo en invistering for mange år fremover og jeg hadde utrolig lyst på den... Snakk om helklaff!!! Zevs gikk mye bedre, mere avslappet, og jeg satt som støpt i den. Stigbøylene var fremdeles for lange, men alikevel var den en drøm å ri i - virkelig! Vi måtte jo prøve den andre også, og da stilte jeg opp et hakk på stigbøyleremmene. Jeg merket stor forskjell på de to salene, men for sikkerhets skyld prøvde jeg den første en gang til, og den var virkelig mye bedre. Dermed var det egentlig ingen vits i å prøve flere saler...
Jeg grudde meg skikkelig til å høre prislappen, men det må ha vært min lykkedag. Kari-Anne hadde nemlig solgt denne salen til en dressurrytter som desverre måtte avlive hesten sin etter å ha hatt salen i en uke. Den passet ikke til hennes nye hest og hun måtte raskt bytte den i en som passet - og som var billigere. Kari-Anne var supersnill og ga meg innbytteprisen, snakk om service! Det vil si at jeg snart er eier av en sal som kostet 33 000,- og har vært brukt i en uke. Det er jo egentlig latterlig, nå har jeg saler som kostet mer enn Zevs... Om jeg legger alt annet utstyr jeg har kjøpt siden han ble min, så er vi oppe i et skremmende beløp. Legger jeg da til det det koster å ha ham; oppstalling, treninger, smed og veterinær så blir jeg nesten redd. Men, men... Han gir så mye, er så flink og vi har det så utrolig gøy sammen, så for meg er det den aller beste investeringen jeg kan gjøre.
I helgen er jeg "hestepasser" for Mascot, Ruttan og Magic Mail (som han ble døpt til slutt), Anja er i Sverige på bryllup. Magic (eller Petter...) vokser utrolig raskt og blir bare penere og penere. Han er en viljesterk liten fyr, men så snart han blir klødd litt på manken er han som et lam.
I morgen har vi privattime i sprang med Jon, og på søndag privattime med Mette, Anjas dressurtrener. Jeg gruer meg skikkelig til i morgen, men er glad det er en privattime. Tror både Zevs og jeg har mistet både selvtillit og gnist når det gjelder sprang, men det gikk jo veldig bra når vi trente bommer sist så vi får se. Dressuren derimot! Gleder meg utrolig til søndag, blir spennede å ri for en annen trener og høre hva hun har å si. Så vidt jeg forsto så skal hun komme til Tune en gang i måneden fremover. Håper bare ikke at Jon tar alle kreftene ut av oss i morgen...