Vel, har min tvil etter Zevs' prestasjoner på sprangtreningene. Han har enda ikke skjønt vitsen med å hoppe over hinderene istedenfor inni, men det kommer kanskje etter hvert?

Zevs har akkurat begynt på jobb igjen etter ferien, og den tredje dagen var det sprangtrening for Jon Fagerås. Vi var begge ved godt mot da vi skrittet opp til Tune, Zevs virket fornøyd over å være i gang igjen og jeg gledet meg masse til privattime med Jon. Før vi red ut ringte jeg å sjekket om det var forsinkelser, men det var det ikke så vi gikk av sted. Når vi kom opp var ikke forrige gruppe ferdig enda, så vi skritte litt rundt - og rundt... De ble 25 minutter forsinket, og dèt var ikke veldig bra for oss. For Zevs er det mange inntrykk bare å være på Tune, så han var nok sliten i hodet allerede før timen begynte.

De ble endelig ble ferdige og så var det vår tur. Jon var skuffet over at vi ikke hadde trent noe sprang etter weekendkurset, men var heldgvis snill mot oss... Vi skulle bare trene på én linje - et lite kryss, et galoppsteg og oxer. Etter oppvarming red vi på i trav og Zevs tok med seg absolutt alle bommene - flink? Vel...

Jeg har ikke trent sprang på ett år, og Zevs er nesten helt grønn så vi er jo et skikkelig radarpar, ehh. Jeg føler meg som en komplett kløne, klarer ikke å vente og prøver å hoppe for Zevs - det kan jo ikke gå bra. Han er ikke så vinglete som på weekendkurset og stoppet ikke en eneste gang. Man må jo se det positive! Etter noen sprang og skrittepauser fikk vi endelig to gode sprang og da ga vi oss.

Neste uke er det banetrening i Drøbak, men det skal i allefall ikke vi være med på! Naboen til Zevs skulle (husker ikke helt navnet), og Unni lurte på om vi ikke ville være med på hengeren. Vi venter heller til vi er klare... Tror nok vi jobber med bakkearbeidet og bommer før vi fortsetter med sprangtreningene. Vi trenger begge litt mer selvtillit...

Nå skal vi hjem å trene bommer!

• < Dressur kan han!