Dressur og klatring
På fredag var det igjen tid for dressurtrening for Inger og på lørdag hadde vi en lang herlig tur med trav og klatring. Det er første gang Zevs har "gjort noe" seks dager på rad, han bruker å få mer fri innimellom.
Da jeg kom til banen fikk jeg nesten sjokk. Den var oppkjørt, hullete og supertung. Det lovet ikke bra for dressurtimen... Det var bare Zevs og jeg som skulle ha time, Viva skulle på utstilling lørdag og Dacapo var halt. Vi forbereder banen til vinteren, og selvsagt hadde lastebilene med grus og gummi kommet før på dagen. De hadde kjørt på kryss og tvers over banen og laget dype spor. I tillegg hadde det regnet skikkelig, så det var egentlig ikke håp om noen dressurtime. Det jeg selvsagt glemte, var at Gro dagen før ringte og inviterte oss til å bruke banen hennes om vår var frosset eller ikke kunne brukes... Hvor distre kan man bli???
Da Inger kom ojet vi oss litt over hvor fæl banen var, men så bet vi tenna sammen og satte i gang. Vi jobbet på en volte der banen var best og Zevs var helt håpløs - selvfølgelig. Det var ikke greit for ham å balansere seg når banen var så tung og ujevn - og så var det sølete (da ble han jo våt på bena!). Jeg spurte hva jeg skulle gjøre når han fattet feil galopp, og det var så enkelt som å stille ham utover. Jeg ville ikke jobbe med galopp når banen var så dårlig, men vi snakket mye og fikk bra utbytte av timen uansett.
I dag var vi på langtur og travet og klatret. Må jo si at jeg aldri har kunnet ri i bratte nedoverbakker fordi spangsalen skled fremover. Da begynte alltid Zevs å trave - selvfølgelig. Det gjorde jo vondt! Det er nå en befrielse og utrolig bra for treningen at vi kan klatre litt.... Turen til Dalane (som det heter) er vi ofte på, men vi har aldri kunnet gå opp bakkene om vi ikke har god tid og kan ri rundt Tune og hjem. Dressursalen er faktisk veldig god å klatre i også, så vi krabbet opp alle bakkene - og nedover - to ganger. Det var en herlig tur og jeg gleder meg til neste gang!