Zevs begynner å bli bedre i kroppen, men han vokser hele tiden og dagsplanen forandrer seg derfor raskt. Vi har vært på turer og jobbet litt på bane, men på tirsdag hadde han en løs, vridd fremsko og da var det bare å rope på Tore. Vi hadde vår første sprangtrening på lenge på torsdag og jeg var skikklig imponert over Zevs...

Planen var å jobbe med dressur på tirsdag, men da hadde Zevs "tråkket" opp den ene fremskoen så den var skjev. Ingen tegn til halthet og Tore kom på onsdag. Vi var igjen på vei til utebanen med den mye dressursalen. Det var helt anderledes enn første gang. Zevs var mye mer avspent, gikk i fin form og jobbet superbra. Å sitte i en slik sal er utrolig i forhold til i en sprangsal. Sete og sjenkel blir mye mer tydelig og Zevs reagerte MYE raskere på mine signaler. Vi hadde en kort, men herlig økt. Galoppfatning på høyre hånd var problem, men ellers var alt kjempefint.


OG, må jo også skrive at jeg nå har begynt å ri ham med sporer for å få bedre respons på sjenkel. Klart jeg var forsiktig, men når han ikke reagerte på mine leggmuskler kjente han at jeg hadde sterke virkemidler. Han reagerte ikke med annet enn å gå bedre frem. Det var helt riktig for oss nå. Han må ha god fremdrift og svare for sjenkel. Siden han skritter som bare det når vi er på vei til stallen er det som regel bare latskap. Jeg merker fort når han har vondt noe sted eller ikke er i form, så jeg er ikke redd for å kreve mer av ham.

Det er ikke lenge siden Zevs ble satt i gang igjen, så planen var at vi skulle jobbe med dressur tirsdag og han skulle få fri onsdag. Vi tar ting som de kommer, men jeg følte det var viktig at han ble jobbet litt før sprangtreningen derfor byttet vi litt... Det tar en halv time å gå opp til Tune, og i tillegg skulle vi trene kl 20:30, så det var ikke ideeelt. Etter en omstendelig påkledning med ullteppe og reflekser på alle bauer og kanter trasket vi avgårde i mørket. Zevs furtet siden han mente at han skulle stå i boksen sin å få kveldsmat. Han glemte helt at han hadde fått halvparten kl 17:00 når jeg tok ham inn...

Det var heldigvis ingen forsinkelser og vi gikk inn i ridehuset på Tune og jeg skrellet av oss ulltepper, vinterjakke og alle reflekser. Han var fin i oppvarmingen i trav og i galopp på venstre hånd. Dagens oppgave var en kavalettserie med 7 bommer på midtlinjen mot kortsiden. Rett ved kortsiden hadde Jon lagt to bommer slik at vi skulle ri rett frem etterpå. Som vanlig hadde Zevs fin fremdrift før bommene, men så stoppet han opp. Vi skrittet gjennom bommene og så stoppet han opp når han skulle gå mellom de to bommene mot kortsiden - det hadde han ikke gjort før!

Vi travet over noen ganger og det gikk fint. Så satte Jon opp et kryss bakerst og ba oss galoppere. Jeg synes det var for kort kurve til hva Zevs trening tilsier så jeg sa at vi travet istedenfor. Zevs stoppet og Jon sa at om vi hadde galoppert hadde han hatt bedre fremdrift. OK. Jeg fattet galopp på venstre hånd (selvfølgelig) og gullgutten var kjempeflink! Jeg galopperte helt ned til kortsiden og la inn en storvolte før vi vendte ut på midtlnjen - da hoppet han. 10 poeng til Jon - og Zevs! Vi gjorde det et par ganger til å så bygget Jon opp til en oxer. Da stoppet Zevs igjen, men det var fordi han ikke jobbet nok bakfra og jeg "hoppet" før ham (ja, sinna på meg selv...). Neste gang bykset han over og hoppet meg helt ut av salen så jeg kom i ubalanse, da ble han redd og løp skikkelig ut - stakkars! Jon og alle på tribunen ventet på at at jeg skulle ramle av - jeg også... Men da jeg var på god vei til å skli av bestemte jeg meg for at nei, jeg skal IKKE ramle av! Zevs og jeg kjenner hverandre så godt, og jeg vet at om jeg er rolig, så blir han rolig. Dermed kjempet jeg meg tilbake i salen og snakket rolig til ham, det gjorde susen!

Etterpå satte han ned til et kryss igjen og alt gikk lekende lett. Jeg er utrolig imponert overt Zevs, han har hatt fri stort sett hele sommeren og på denne treningen fattet han galopp med glede igjen og igjen. Galopperte i god balanse og foran sjenkel. Nå gleder jeg meg enormt til fortsettelsen! Jeg var ikke så imponert over våre sprang, men lydigheten, fremdriften og og styrbarheten er en helt annen enn den har vært før.

• < Behandling, ny sal, tannlege og John Whitaker