Jo, man barberer. Zevs er født og oppvokst nord for Polarsirkelen, så i august/september begynner kroppen å forberede seg på vinteren ved å utvikle slike lange hår som det tar tid før tørker...

I tillegg har han hatt utallige laaaange (jeg snakker om 3 uker) røyteperioder til alle mekelige tider etter at han flyttet sørover. Når han er i slike røyteperioder, så har det ligget igjen et teppe på stallgangen hver dag - slitsomt! Med en gang han hadde satt pels nå i høst booket jeg Anja for "frisering". Heldigvis har Heidi og Sassan barbert ham før, det var før kåringen i fjor. Da ble han naken fra hale til mule, så barbermaskin skulle han ikke være redd for. Må legge til at han ikke likte den bråkete og dirrende dingsen i ansiktet, så Heidi måtte skaffe en liten barbermaskon for å frisere hodet hans.

Siden vi absolutt ikke fikk jobbet løsgjørende på fredag gjorde vi et nytt forsøk på lørdag, det gikk greit. I går synes jeg det var på tide at Zevs fikk "sluppet seg løs" på jordet for første gang...

På lørdag jobbet vi kun i trav i lang og dyp form - så godt det lot seg gjøre. Virker ikke som han er komfortabel med salen, så jeg ser frem til at D1 kommer... Det er lett å kjenne når han jobber med ryggen og ikke, så jeg merket godt at han var stiv og synes det var tungt. Han gjorde nok sitt beste og ble flinkere etter hvert, vi jobbet bare i 15-20 minutter. I går fikk han slappe av ute i det fine været hele dagen.

De fleste av oss som bruker hester til ridning har fått inn med "morsmelka" at man skal vise hensyn når man er ute med en hest. Om det er fotgjengere, syklister, bilister, hester eller andre - Man skal ta hensyn til absolutt alle!

Dette har ikke alle traverfolk fått med seg, noe Zevs og jeg smertelig har fått erfare utallige ganger. Når Zevs kom hit var han ikke det spor redd for dem, men nå: Vi har nesten blitt påkjørt av hester som kuskene har 0 kontroll på, de stopper aldri og venter til vi har fått gå forbi. Resultatet er at Zevs har blitt livredd travere, enten stivner han helt eller så blir han superstresset og hjertet hamrer så jeg sitter å rister oppå der. Kuskene traver avgårde og forventer at vi som rir eller leier hester skal ta hensyn og vike plass så de får trent (hva tror de at vi gjør???).

12.-13.09. var det KM på Kalnes og hesteblinkskudd.no (meg) var på farten. Lørdag kom kompisen til Zevs, Tore, på besøk så da fikk han nye sko. Mandag red vi en kort tur og tirsdag jobbet vi med dressuren.

Jeg elsker jo å ta bilder, og nå når jeg endelig har somlet meg til å kjøpe nytt kamera og objektiver har jeg begynt å reise rundt på lokale stevner for å ta bilder å selge. Hesteblinkskudd.no fikk en knallstart med over 2000 besøkende den første uken - det er gøy!!! I iveren etter blinkskuddene hoppet jeg over et gjerde og klarte å tråkke over - typisk meg... Jeg kjente jo med en gang at noe skjedde, men det gjorde ikke vondt før etter noen timer siden jeg løp litt hit og dit. Jeg satt meg ned for å ta en pause mens ambulansen kjørte avgårde med dagens andre rytter. Når jeg reiste meg opp etterpå klarte jeg ikke stå på foten. Skikkelig irriterende, men jeg hadde ikke annet å gjøre enn å bli kjørt hjem. Is, arnica og ibux salve gjorde susen og søndag kveld hinket jeg ned i stallen til en glad Zevs.