Bommer, galopp og D1
I går kom endelig drømmesalen, D1. Vi måtte selvsagt ut å prøve den i dag! Det var rart å ri i dressursal, og det var første gang Zevs fikk jobbe i en. Hans første sal hos Heidi var en dressursal, men det var mest for saltilvenning. Bommer synes han nå er kjempegøy, men vi sliter fremdeles med høyre side, spesielt i galopp.
På onsdag jobbet vi med bommer og galoppfatninger. Han var superflink med bommene, løftet bena skikkelig over dem og "bommet" nesten ikke - det er fremskritt! Galoppfatningene på venstre hånd gikk supert, men på høyre hånd fatter han feil hver gang. Jeg lot han gå i kontra for å se om han skiftet selv. Det gjorde han ikke, så da venter vi... Det er høyre side han alltid har hatt problem med - og blir behandlet for - så det er ingen vits i å presse ham. Han har en sinnsyk galopp, enorm! På venstre hånd går han i form og er vanvittig god å jobbe med - gullgutten!
Så var det D1, salen jeg har siklet etter lenge ble endelig min i går. Måtte jobbe hardt etter at jeg "kjøpte den", men kom i mål, og Kari-Anne sendte den dagen etter. Den bare lukter ekslusivitet, og ligger som støpt på Zevs. Jeg gledet meg enormt til å prøve den ordentlig for første gang, men det var en delt opplevelse både for Zevs og meg... Overgangen fra å ri dressur i sprangsal til å ri dressur i en slik sal er stoooooor! Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Om du følger denne lenken og klikker på Video, så ser du vidunderet...
Må jo bare legge til at Anja ironisk kommenterte følgende: "Grunnen til at jeg ikke har en slik dressursal er at da forventer alle at jeg er skikklig god". Hehehe, Zevs og jeg har noe å jobbe med og mot... Det er ikke utstyret som gjør oss gode, men arbeidet! Vi er så heldige at vi kan utvikle oss med dyktige trenere og gode hjelpemidler. Det er ikke sikkert at vi blir "gode", men jeg har mål for oss, tid, og er villig til å jobbe. Mange undrer nok over at jeg satser på en Shagya. De er kjent for allsidigheten og gode gener, men ingen har vært virkelig gode i noen gren. Zevs er spesiell, så vi får se...