Hensynsløse traverfolk...
De fleste av oss som bruker hester til ridning har fått inn med "morsmelka" at man skal vise hensyn når man er ute med en hest. Om det er fotgjengere, syklister, bilister, hester eller andre - Man skal ta hensyn til absolutt alle!
Dette har ikke alle traverfolk fått med seg, noe Zevs og jeg smertelig har fått erfare utallige ganger. Når Zevs kom hit var han ikke det spor redd for dem, men nå: Vi har nesten blitt påkjørt av hester som kuskene har 0 kontroll på, de stopper aldri og venter til vi har fått gå forbi. Resultatet er at Zevs har blitt livredd travere, enten stivner han helt eller så blir han superstresset og hjertet hamrer så jeg sitter å rister oppå der. Kuskene traver avgårde og forventer at vi som rir eller leier hester skal ta hensyn og vike plass så de får trent (hva tror de at vi gjør???).
I dag skulle vi en rolig tur opp på ridebanen og jobbe løsgjørende slik at Zevs fikk stivheten fra behandlingen på onsdag ut av kroppen. På enden av rideveien kom det sevlsagt en traver i 120, så jeg snudde å ventet til den hadde travet tilbake. Kusken (en jente) så at vi sto å ventet til hun hadde snudd. Så tuslet vi avgårde og møtte en annen rytter som red barbak på en "heit" spranghest. Vi møter dem rett som det er og hesten er like rolig hver gang.
Da vi var kommet halveis så jeg at kusken snudde og skulle flå avgårde på rideveien en gang til. Hesten til hun som red barbak fikk først hetta, hoppet over en grøft og ut på asfaltveien. Det så ut til å gå bra med begge. Jeg var heldigvis ved en overgang mellom rideveien og asfaltveien, så jeg fikk ridd ut dit. Traveren kom igjen i 120 og Zevs begynte å stresse selv om han gikk 10 meter unna. Jaja, tenkte jeg, i dag blir det en lang rideøkt...
Vi gikk inn på en sidevei slik at vi ikke var så nærme rideveien når traveren kom tilbake. Men da gikk det et lys opp for den "intelligente" kusken - kanskje hun skulle vise litt hensyn - hmmm??? Hun roet ned traveren så godt hun kunne, og det så ut som om jeg akkurat rakk å skritte forbi der rideveien sluttet. Men Zevs var allerede redd og jo nærmere traveren kom dess mer stresset ble han. Vi var ute på asfaltveien og han "travet på stedet", var i helspenn og med et hjerte jeg trodde skulle hoppe ut av brystkassa hans. Det kom biler og syklister, men de stoppet heldigvis og ventet. De trodde vel det var Zevs som var gal... Da vi kom opp mot der rideveien slutter kom det en hest ovenfra, i krysset står det to traverhingster og traveren kom bakfra. Zevs rikket seg ikke, han var livredd, følte seg nok omringet. Jeg hoppet raskt av og leide ham den eneste veien det ikke var andre hester. Vi gikk i 20 minutter før han ble tilnærmet rolig igjen og hjertet slo som normalt. Da var det ingen vits i å gå i 20 minutter til for å komme til ridebanen, så vi gikk heller en tur i skogen.
Jeg var mildt sagt rasende og fikk sendt beskjed via Frank (som eier stallen vår) til han som driver traverstallen der disse kuskene kommer fra. Vi har heldigvis ikke møtt flere travere på rideveien etter det, men jeg gruer meg til det blir mørkt og vi ikke ser at de kommer før vi hører dem - for hodelykter på seg selv eller lys på hesten har ikke mange av dem hørt om...