Glemte helt å skrive hvordan det gikk med dressuren søndag 16.08. Kanskje fordi det ikke gikk så bra?

På vei til Tune var Zevs skikkelig treg, unormalt treg... Jeg skjønte vel allerede da at noe ikke var som det skulle.

Jeg hadde gledet meg skikkelig til dressurtimen med Mette, og trodde det ville gå mye bedre enn på sprangtreningen dagen før - det gjorde det ikke! Zevs hadde skikkelig vondt i kroppen og klarte nesten ikke å trave en gang. Dermed jobbet vi littegran i skritt så hun så "hvor vi var". Hun så jo også med en gang at han ikke hadde det godt, så det ble fint lite ridning, men mer nyttig prat.


Den største forskjellen mellom hennes undervisning og Lailas var hendene mine. Laila mener de skal være lave og brede for å støtte ham opp, det mente ikke Mette! Hendene skal være i "riktig" posisjon. Det fungerte bra, så det fortsetter vi med. Zevs har blitt mye mer balansert og stabil enn da vi begynte å ri for Laila, så jeg regner med at det var det neste på agendaen hennes uansett. Andre ting vi snakket om var at jeg må passe på at jeg sitter rett over ham, selv om han "dytter" meg til høyre - lik vekt i stigbøylene. For å bedre overgangene trav-skritt skal jeg gjøre halvparade på utvendig tøyle - det fungerte strålende! Har slitt litt med disse overgangene, men Laila har ment at jeg kan vente med det siden fremdrift er det vi skal jobbe mest med. Vi skal bruke hele ridebanen og ikke jobbe så mye på volte, da mister han fort fremdrift.

Etterpå fikk Zevs maaaaaasse godbiter som trøst. Han sa jo egentlig ifra om formen sin på vei opp til Tune...

• < Behandling, fri og forendring...