Den store salprøvedagen
JIPPI!!!!!!!!! Vi fant både dressur og sprangsal. Utrolig, men sant. Kari-Anne kom og hentet oss siden hun har alle fasiliteter på salsenteret på Sokna. Der var det lekkert!
Jeg våknet grytidlig og fikk jobbet litt før forberedelsene til "utflukt" sto på programmet. Kari-Anne skulle komme halv ti, så jeg ville være klar kvart over ni. Etter puss av utstyr og "paking" var det Zevs' tur. Han skjønte vel at noe var på ferde siden han ble pusset og stelt etter alle kunstens regler rett etter frokost. Når alt var klart sendte Kari-Anne en melding om at hun kom nærmere 10. Ja, ja... Da fikk Zevs spise litt mer frokost i en "venteboks" mens jeg møkket. Tok på ham transportbeleggene så han ble vant til dem før vi dro, da ble han ivrig... Hvor skal vi nå da mamma?
Han gikk rett på hengeren - puh! Vi kjørte og kjørte, det må da ha tatt mer enn 20 min.? Plutselig var vi der. For et sted! Det var helt nytt og utrolig lekkert. Må tilbake å ta bilder... I første etasje var det bokser på den ene siden og vann- og saltilpassningsspilt på den andre. Det var et digert "salrom" med saler fra gulv til tak. I tillegg var det kontor, utstyrsrom, toalett, kaffemaskin m.m. Ridehuset var bare flott, med slike buede trebjelker... Misunnelig - ja! I andre etasje var det en koselig "kafe" med utsikt over hallen og innenfor var det butikk. Helt rått!!!
Oups! Det var salprøving jeg skulle skrive om...
Etter at Zevs hadde stått litt i en boks å og roet seg ned begynte vi. Kari-Anne tok mål - og vi fikk begge hakeslepp... Han har endret seg 6cm over manken! De andre målene var også som på en helt annen hest. Hun hadde aldri sett en hest forandre seg så mye på ett år... Er det rart vi har slitt med sal???
Kari-Anne har utviklet en egen bom for brede hester. Hun la på ulike versjoner for å se hva som passet. Jada, det var selvsagt de bredeste... Hun fant raskt ut at det kun var tre alternativer som lå bra på ham. Det var dressursaler...
Hva med sprangsal? Da så hun bare oppgitt på meg og "krympet" seg, hadde nok grudd seg for den delen... Hun fant frem en sal som var bygget på den bommen hun har utviklet. Den passet den! Vi sto bare å gliste begge to... På med hodelag og bandasjer og ut i hallen for å ri.
Han var spent i begynnelsen, ikke så rart... Han har ikke vært ridd på nesten to måneder og så var vi på et nytt sted. Jeg merket fort at salen var en smule bredere enn det jeg er vant til, men det viktigste er tross alt at Zevs synes den er behagelig. Etter oppvarming i skritt og trav var det tid for gallopp. Bukke, bukke, bukke - rundt å rundt... Kari-anne ville også se hvordan salen lå når han hoppet, men det gjorde jeg fra trav... Hun satte opp en bittelite hinder og jeg tenkte med meg selv at dette traver han over og da er det ikke mye sprang å se. Joda, han travet over. Hun satte opp hinderet og han rev, ble irritert - og bukket (selvfølgelig). De to neste gangene gikk det bedre. Salen var helt OK å ri i og den lå bra på Zevs. Den var littegranne lav bak, men med en litt tykk og fast schabrack mente hun at det ville løse problemet. Om det ikke gjør det stopper vi den om.
Så var det tid for prøveridning i dressursaler. Den første var helt håpløs for meg - alt for bred. Den andre var mye bedre og Zevs slappet av og begynte å jobbe ordentlig. Venstregalopp var igjen bukking og vi prøvde den tredje.
Snakk om å komme "hjem"! Med en gang jeg satte med i salen sank skuldrene og jeg slappet helt av - det gjorde Zevs også. Vi red rundt og han slappet mer og mer av selv om han begynte å bli sliten. I venstre galopp bukket han igjen, men på høyre hånd fattet han bra og gikk rolig og balansert. Skulle likt å se utrykket hans da.... Jamen, det gjør jo ikke vondt jo - dette var gøy!
Kari-Anne hadde studert oss inngående hele tiden og gikk inn å hentet en liten filbit som hun la mellom venstre skulder og salen. Vi fattet venstre galopp - INGEN BUKKING! Filtbiten var kanskje 2mm tykk, men det var nok. Det sier litt om hvor ømfintlig en hesterygg er...
Jeg byttet D1 i dressursalen og skal selge Meredith'en på Finn.no slik at jeg kan kjøpe sprangsalen. Han får heller hoppe med dressursalen så lenge, det er ikke høye hinder - OG den får han i ikke vondt av!
Jeg kan love at jeg nå er en enda lykkeligere hesteeier og gleder meg enormt til fortsettelsen... Håper vi snart kan bli med "racerene" Torild og Raphael på stevne...
Jeg våknet grytidlig og fikk jobbet litt før forberedelsene til "utflukt" sto på programmet. Kari-Anne skulle komme halv ti, så jeg ville være klar kvart over ni. Etter puss av utstyr og "paking" var det Zevs' tur. Han skjønte vel at noe var på ferde siden han ble pusset og stelt etter alle kunstens regler rett etter frokost. Når alt var klart sendte Kari-Anne en melding om at hun kom nærmere 10. Ja, ja... Da fikk Zevs spise litt mer frokost i en "venteboks" mens jeg møkket. Tok på ham transportbeleggene så han ble vant til dem før vi dro, da ble han ivrig... Hvor skal vi nå da mamma?
Han gikk rett på hengeren - puh! Vi kjørte og kjørte, det må da ha tatt mer enn 20 min.? Plutselig var vi der. For et sted! Det var helt nytt og utrolig lekkert. Må tilbake å ta bilder... I første etasje var det bokser på den ene siden og vann- og saltilpassningsspilt på den andre. Det var et digert "salrom" med saler fra gulv til tak. I tillegg var det kontor, utstyrsrom, toalett, kaffemaskin m.m. Ridehuset var bare flott, med slike buede trebjelker... Misunnelig - ja! I andre etasje var det en koselig "kafe" med utsikt over hallen og innenfor var det butikk. Helt rått!!!
Oups! Det var salprøving jeg skulle skrive om...
Etter at Zevs hadde stått litt i en boks å og roet seg ned begynte vi. Kari-Anne tok mål - og vi fikk begge hakeslepp... Han har endret seg 6cm over manken! De andre målene var også som på en helt annen hest. Hun hadde aldri sett en hest forandre seg så mye på ett år... Er det rart vi har slitt med sal???
Kari-Anne har utviklet en egen bom for brede hester. Hun la på ulike versjoner for å se hva som passet. Jada, det var selvsagt de bredeste... Hun fant raskt ut at det kun var tre alternativer som lå bra på ham. Det var dressursaler...
Hva med sprangsal? Da så hun bare oppgitt på meg og "krympet" seg, hadde nok grudd seg for den delen... Hun fant frem en sal som var bygget på den bommen hun har utviklet. Den passet den! Vi sto bare å gliste begge to... På med hodelag og bandasjer og ut i hallen for å ri.
Han var spent i begynnelsen, ikke så rart... Han har ikke vært ridd på nesten to måneder og så var vi på et nytt sted. Jeg merket fort at salen var en smule bredere enn det jeg er vant til, men det viktigste er tross alt at Zevs synes den er behagelig. Etter oppvarming i skritt og trav var det tid for gallopp. Bukke, bukke, bukke - rundt å rundt... Kari-anne ville også se hvordan salen lå når han hoppet, men det gjorde jeg fra trav... Hun satte opp en bittelite hinder og jeg tenkte med meg selv at dette traver han over og da er det ikke mye sprang å se. Joda, han travet over. Hun satte opp hinderet og han rev, ble irritert - og bukket (selvfølgelig). De to neste gangene gikk det bedre. Salen var helt OK å ri i og den lå bra på Zevs. Den var littegranne lav bak, men med en litt tykk og fast schabrack mente hun at det ville løse problemet. Om det ikke gjør det stopper vi den om.
Så var det tid for prøveridning i dressursaler. Den første var helt håpløs for meg - alt for bred. Den andre var mye bedre og Zevs slappet av og begynte å jobbe ordentlig. Venstregalopp var igjen bukking og vi prøvde den tredje.
Snakk om å komme "hjem"! Med en gang jeg satte med i salen sank skuldrene og jeg slappet helt av - det gjorde Zevs også. Vi red rundt og han slappet mer og mer av selv om han begynte å bli sliten. I venstre galopp bukket han igjen, men på høyre hånd fattet han bra og gikk rolig og balansert. Skulle likt å se utrykket hans da.... Jamen, det gjør jo ikke vondt jo - dette var gøy!
Kari-Anne hadde studert oss inngående hele tiden og gikk inn å hentet en liten filbit som hun la mellom venstre skulder og salen. Vi fattet venstre galopp - INGEN BUKKING! Filtbiten var kanskje 2mm tykk, men det var nok. Det sier litt om hvor ømfintlig en hesterygg er...
Jeg byttet D1 i dressursalen og skal selge Meredith'en på Finn.no slik at jeg kan kjøpe sprangsalen. Han får heller hoppe med dressursalen så lenge, det er ikke høye hinder - OG den får han i ikke vondt av!
Jeg kan love at jeg nå er en enda lykkeligere hesteeier og gleder meg enormt til fortsettelsen... Håper vi snart kan bli med "racerene" Torild og Raphael på stevne...