De er det mange av iflg. Zevs, spesielt på utebanen er det mange som gjemmer seg. Amundtrening sist torsdag var super. Vi skulle bare hoppe ett hinder sa jeg, men det ble tre som vi hoppet flere ganger. Zevs fikk litt høyere selvtillit på spranbanen og var skikkelig fornøyd på slutten.

Min forventning var ikke den høyeste, og om vi hoppet ett hinder Ok så var jeg fornøyd. Det gikk som det måtte gå, med stopp på det første bittelille hinderet. Amund gikk bare rolig bort til Zevs, tok rundt tøylen og så han litt i øynene (eller - hva var det egentlig han gjorde???). Zevs fikk i allefall en liten ahaopplevelse. Amund la ned bommene og vi travet over et par ganger før han satte opp et lite kryss. Selvsagt hoppet Zevs over. Litt nølende første gangen, men etterpå som den største selvfølge. Det var ikke bare Zevs som slappet av, mine skuldre sank også betraktelig i forhold til hvor de var på sprangtimene med Jon sist sommer...

Vi travhoppet hinderet, som sto på en 20-meters volte, noen ganger før vi flyttet oss til den andre siden av ridehuset og hoppet på den andre hånden. Zevs var mykere og mer avslappet enn på sist time, og å hoppe over istedenfor inni hinderet var ingen sak. Etter en god skrittepause hoppet vi et hinder på langsiden, det gikk også bra (stort sett). Etterhvert ble Zevs mer varm i trøya, "danset med forbena" etter hinderet og storkoste seg. Jeg var litt stolt over oss da... Fra å ta med seg det som var av bommer i fjor sommer og til denne opplevelsen - det var overgang! Han rev bare en gang!!! Det var bittesmå hinder, men det viktigste er å bygge opp selvtilliten hans (og min) slik at han synes det er gøy. Må også legge til at i fjor sommer ble nok hindere og kravene for store. Jeg slappet ikke av og da gjorde i allefall ikke Zevs det! Nå var det bare å sitte der å følge. I fjor hoppet jeg for det meste fór ham - klart det ikke gjorde saken bedre...

På fredag fikk han helt fri og på lørdag inspiserte vi ridehuset for første gang. Det har vært så utrolig fint på utebanen at jeg nesten ikke har tenkt på at bunnen i ridehuset ikke er ridbar enda. På søndag var planen at vi skulle jobbe med galoppen, både fatninger og styrke. Han var i elendig form, dårlig fremdrift og ikke arbeidslysten i det hele tatt - og så var det disse spøkelsene da... De lå jo gjemt over alt! Det ble en kort økt, en veeeldig kort økt. Han har vært redd ting før, men da "fryser han bare til" og stopper, nå kastet han seg rundt og ville løpe. Vi gikk rundt for å finne ut hva som var så skummelt (uten å finne noe...) før vi travet litt til og så gikk vi en tur.

På mandag skulle jeg kjapt opp i stallen for å slippe ham ut, men Karna og Rigo var klar for tur så vi heiv oss med. Mens jeg skiftet gjorde hun Zevs klar og vi hadde en kjempefin tur i snøen. Zevs var ikke komfortabel med bittet så jeg skjønte at tennene var ugreie, det forklarer nok gårdagen. Haugerud neste... Jeg fikk låne hack av Karna, så håper jeg å få tak i Geir om ikke så lenge.

I går red jeg ham på hack for første gang og det gikk strålende. Han var faktisk mye mer avslappet enn han har vært på lenge. Han søkte naturlig ned i en fin form og vi jobbet på både rette og bøyde spor. På høyre hånd var han litt stiv, men på venstre kjempefin. I dag jobbet han i dobbellonge og var utrolig flink. Han gikk litt bak "bittet" i begynnelsen, men slappet mer av etterhvert. På slappe tømmer går han naturlig i form, er utrolig enkelt å jobbe med en slik hest! Har aldri brukt noen form for innspenning - han bare går der! Er vel helst fordi han elsker ros og får det når han jobber riktig, men alikevel. Han fattet bedre enn sist - på begge hender, men var ustabil spesielt på høyre hånd. Etterpå gikk vi en tur.

På tross av at jeg har fått senebetennelse fra skulderen og ned SKAL vi på sprangtrening i morgen uansett hvor vodt det gjør!

• < Senebetennelse er ikke noe morsomt
• Amundtrening og tur i snøen >