Å ri på tur er kult!
Morgenen etter salprøvingen lå Zevs i boksen sin og sov da jeg kom. Helt utslitt. De andre kommenterte det og jeg måtte le, snakk om å snakke! Han var stiv og støl, så vi gikk bare en tur slik at han fikk bevege de såre musklene sine litt - staaaakar!
På onsdag red vi en kort tur og vi strålte om kapp. Tror vi begge har drømt om å tusle rundt på stiene oppe i lia. På vei opp var han "seig", men han fikk gå i sitt eget tempo, det var bare en kosetur. Med en gang vi kom opp på stiene våknet han og storkoste seg. Vi tuslet rundt på stier - og utenom - mellom stubber og buskas. Vi hadde det som plommen i egget.
På vei ned skled salen fremover så jeg måtte hoppe av å legge den på på nytt. Hadde ikke lagt på bandasjeunderlaget foran og det angret jeg på...
Når vi kom hjem skrittet vi litt rundt på banen. Han var stiv på begge sider, så vi tok det piano og bøyde og tøyde litt.
På torsdag ble vi med Torild og Raphael på tur - kjempekoselig! Raphael har noen avsindige sjumilssteg, og Zevs var ikke interessert i å ta opp kampen. Med de foregående dagene fikk han heller gå i sitt tempo, så racerene måtte fint vente på oss... Vi koste oss alle sammen oppe på stiene, på kryss og tvers, da våknet også Zevs. Vi red også til undergangen under E6 slik at de ikke er redd for å gå der når vi skal på langtur. Zevs nølte en smule, men gikk med en gang han skjønte at jeg ikke var redd. Det kom heldigvis ingen store trailere da...
Etter turen travet vi litt på banen, men Zevs var ikke i helt i slaget. Wenche sa at det tar ca 2 uker før han er komfortabel med salen - og når han i tillegg nesten ikke har blitt ridd siden januar tar vi det helt med ro. Jeg vet hva han kan, og når han "ikke kan", så har han en god grunn. Han elsker å jobbe og gjør det gjerne - gullgutten!
På onsdag red vi en kort tur og vi strålte om kapp. Tror vi begge har drømt om å tusle rundt på stiene oppe i lia. På vei opp var han "seig", men han fikk gå i sitt eget tempo, det var bare en kosetur. Med en gang vi kom opp på stiene våknet han og storkoste seg. Vi tuslet rundt på stier - og utenom - mellom stubber og buskas. Vi hadde det som plommen i egget.
På vei ned skled salen fremover så jeg måtte hoppe av å legge den på på nytt. Hadde ikke lagt på bandasjeunderlaget foran og det angret jeg på...
Når vi kom hjem skrittet vi litt rundt på banen. Han var stiv på begge sider, så vi tok det piano og bøyde og tøyde litt.
På torsdag ble vi med Torild og Raphael på tur - kjempekoselig! Raphael har noen avsindige sjumilssteg, og Zevs var ikke interessert i å ta opp kampen. Med de foregående dagene fikk han heller gå i sitt tempo, så racerene måtte fint vente på oss... Vi koste oss alle sammen oppe på stiene, på kryss og tvers, da våknet også Zevs. Vi red også til undergangen under E6 slik at de ikke er redd for å gå der når vi skal på langtur. Zevs nølte en smule, men gikk med en gang han skjønte at jeg ikke var redd. Det kom heldigvis ingen store trailere da...
Etter turen travet vi litt på banen, men Zevs var ikke i helt i slaget. Wenche sa at det tar ca 2 uker før han er komfortabel med salen - og når han i tillegg nesten ikke har blitt ridd siden januar tar vi det helt med ro. Jeg vet hva han kan, og når han "ikke kan", så har han en god grunn. Han elsker å jobbe og gjør det gjerne - gullgutten!