Salprøving med Wenche
zevs_utebane-356Du kan tro jeg gledet meg til at Wenche skulle komme, men grudde meg samtidig - tenk om hun ikke heller finner sal til raringen?Wenche skulle ringe når hun kjørte fra Sandefjord, ca 9:00... Jeg jobbet sent på søndag og hadde ikke satt på noen vekkerklokke, våkner som regel mellom 7 og 8. Våknet av at telefonen ringte litt over 9. Nå er jeg her strålte Wenche... Hjelp, tenkte jeg... Kavet meg opp og fikk satt på kaffen - det er da tross alt det viktigste når man våkner - eller hva???
Alt gikk liksom skeis... Hadde avtalt med Karna og Torild at de skulle komme ca 12 fordi de var så snille og skulle prøveri. Karna var heldigvis i stallen, og jeg begynte å skrive en melding til Torild, men da skjedde det et eller annet så den ble aldri sendt... Kan skrive opp at jeg gikk rundt meg selv - "våknet" ikke før etter et par timer...
Wenche tittet på bølla og komenterte at han var i "godt hold". Tror ikke at de som forer ser på fortavlen hans, han er nemlig den hesten i stallen som skal ha nest minst grovfor... Fra nå gjør jeg klar grovforet i poser til ham - nå er han nemlig på slankekur!
Hun tok mål og la på ulike saler. Kom til slutt frem til en sprang- og en dressursal som vi skulle prøveri. Karna var førstemann ut. Hun har ikke ridd Zevs siden 4. februar og husket nok mest bukkingen... Salen skled hele tiden fremover, så vi byttet gjord. Det ble bedre, men fremdeles skled den. Wenche la under en saueskinnspad - da skled den nesten ikke. Salen var i utgangspunktet litt for smal. Jeg bestilte derfor riktig størelse og med lange gjorderemmer slik at jeg kan bruke dressurgjorden som fungerer ypperlig.
Amerigosalene er bygget anderledes enn de fleste andre saler, så det tok en god stund før Zevs fant balansen. vi skulle ri ham på lange tøyler først slik at han selv fant balansen og fant ut at det å søke ned og frem var behaglig. Kan love at "ben og armer" gikk til alle kanter! Han var like ubalansert som den første gangen han hadde rytter på ryggen. Ganske komisk egentlig...
Etterhvert fikk han samlet kroppen noe og Karna fattet galopp. Han jobbet slik han har gjort de siste gangene med sal som "passer". Karna satt der, var storøyd og sa bare: "Han ruller jo!!!". De hoppet et lite hinder noen ganger og når avstanden stemte var han fin.
Så var det min tur. Har ikke ridd i sprangsal på over et år, og nesten ikke ridd i det hele tatt siden slutten av oktober i fjor. Grudde meg en smule... Det hadde jeg grunn til. Zevs var ubalansert og jeg brukte en stund bare på å vende meg til å sitte i sprangsal. Vi hoppet et par ganger og en av de traff han fint og det var som et stort galloppsprang. Det beste med hele sprangsalseansen var at han ikke bukket en eneste gang!!!
JA, den salen kjøper vi:-)
Så var det dressursalen som skulle prøves. Jeg satte meg opp og ga ham lange tøyler så han igjen kunne finne ballansen selv. Det tok en stund, men når jeg hjalp han litt med noen lette tøyletak tok han hintet. Det var helt anderledes å ri i Amerigo Cortina enn i Ideal og D1. Merket at jeg ble sittende mye lengre fremme, det som er den store forskjellen fra andre saler.
Så var det Torild sin tur... Hun syntes nok Zevs var ubalansert, så hun tok opp tøylene for å støtte ham, da forsvant fremdriften.... De fant ut av det til slutt, og nå er den salen bestilt også:-)
Må bare legge til: Når han gikk med Amerigoene var skuldrene "helt fri". Det har han aldri opplevd før, så det var nok hovedgrunnen til at bena gikk til alle kanter og han hadde vanskelig for å balansere seg... Wenche ba meg finne frem Idealen fra Kari-Anne - for en forskjell!!!!! Han var låst i skuldrene, og bakbena bare fulgte etter - null ryggaktivitet. Etterpå la vi på Amerigoen igjen. Jeg var målløs... Han løsnet helt i skuldrene, brukte ryggen og tråkket innunder seg. Det er klart dette bare blir bedre, men at det skulle ha så stor innvirkning hadde jeg virkelig ikek drømt om!
Siden det er seks ukers leveringstid på begge salene var jeg så heldig å få leie en sal av Wenche så lenge. Den er for stor (Ja, det er sant...), men med en saueskinnspad og et bandasjeunderlag foran sitter den som støpt.
Wenche så at han hadde problemer med høyre bakkne. Når vi kom inn i stallen igjen sjekket hun og ganske riktig. Han ømmet skikkelig. Hun viste meg noen øvelser jeg skal gjøre hver dag til Hanne kommer for å behandle ham igjen. Nå skal vi ta det helt med ro fremover og han skal bare gjøre det han er i form til. Det er så enkelt med Zevs:-). Han elsker å jobbe og gjør alt han kan. Når han ikke kan er det alltid en grunn.
Er i ekstase over endelig å kunne ri igjen, blir nok ikke noe beite på Zevs i sommer nei!!!