Siste blogger:

Vær kritisk til saltilpasser!

Skrevet av Hild. Kategori: Zevs' historie

Zevs' første "tilpassede sal", Prestige Michel RobertZevs' første "tilpassede sal", Prestige Michel Robert
Innridning og de første seks salkjøp
Zevs ble innridd som fireåring og det gikk som en drøm. Jeg sto da på samme stall som Anja Arnesen og fikk uvurderlig hjelp av henne. Opplegget hun hadde fungerte ypperlig, det hentet hun fra Pippa Funnell da hun jobbet der. Jeg tenkte at en unghest under tilridning - og i vekst vil forandre seg mye. Kjøpte derfor en brukt Albion sprangsal inntil videre, men det viste seg at den var ubehagelig for ham. Jeg innså da at det er vel så viktig, om ikke viktigere, for en nyinnridd hest å ha en sal som er behagelig slik at ridningen blir en positiv opplevelse.

Jeg foretrekker kvalitet fremfor kvantitet på alle måter, så jeg ønsket å investere i en (på den tiden) velrennomert saltilpasser og en kvalitetssal. Kari-Anne fra Norsk Salsenter kom i slutten av mars med bilen full av saler. Utrolig hyggelig dame som ga inntrykk av god fagkunnskap. Jeg stolte på henne.

Zevs løshopper våren 2010. Se på skuldrene og tenk hvilket ubehag det var å få salen presset fremover i landingen.Zevs løshopper våren 2010. Se på skuldrene og tenk hvilket ubehag det var å få salen presset fremover i landingen.Sal etter sal ble plassert på ham, de fleste passet ikke, mens andre var potensielle som vi skulle prøveri. Jeg hadde på forhånd en favoritt, men den passet hverken Zevs eller meg. Hun plasserte oss i noen digre engelske saler som kanskje kunne passet ham, men for meg var de umulige å ri i. Vi endte opp med en Prestige Michel Robert som hun mente passet både hesten og meg godt. I tillegg kunne bommen varmes om ettersom han utviklet seg. Hun anbefalte en Schabrack fra Equest med antisklibelegg under og små padder under salputene, så den ble med på kjøpet sammen et bitt (som viste seg å være for smalt). Totalt betalte jeg over 26 000,-.

Det viste seg etterhvert at salen ikke lå som den skulle. Vi kunne ikke ri i nedoverbakker, da skled den fremover så jeg måtte gå av og leie. Tenk hva Zevs opplevde når han landet etter et hinder! Kari-Anne kom tilbake for å sjekke, og konstanterte igjen at salen lå slik den skulle. Ridningen gikk fremover, men "noe" stemte ikke. I tillegg jobbet jeg ham hele tiden mye fra bakken for å Behandling av Equiterapeut ble en regelmessig del av tilværelsenBehandling av Equiterapeut ble en regelmessig del av tilværelsenbygge ham opp og løsgjøre.

Han fikk behandling etter behandling av en Equiterapeut som hadde hest på samme stall som Zevs. Låsninger på diverse steder m.m. hver gang...

Vi hadde noen private sprangtimer for Jon Fagerås, men det gikk stort sett ikke bra. Jon var alt for tøff og ga Zevs oppgaver som lå langt over Zevs' utdannelsesnivå. Eksempelvis satte han seg selv opp og red ham gjennom en trekombinasjon andre gang Zevs hoppet med rytter i sitt liv. Når jeg i ettertid tenker på at salen i tillegg var ubehagelig for ham, er det ikke rart at vi begge mistet gnisten når det gjalt sprang...

Vi begynte på våren å trene dressur for Laila på Tune Ridesenter. Zevs koste seg og var utrolig dyktig, så jeg bestemte meg for å også investere i en dressursal. På denne tiden hadde jeg jobbet mye og hadde råd til en "liten" invistering til.

Hadde lest mye om Prestige D1, deres "kremsal" på den tiden og sett presentasjonsvideoen. Jeg mente den burde passe ham bra og gi ham mye skulderfrihet, siden han har store skuldre. Kari-Anne kom tilbake til Sarpsborg i midten av august og siden hun viste hva jeg ønsket, hadde hun med to D1, siden salene ofte har små ulikheter da de er håndlagede.

Torild trener dressur i Prestige D1 - januar 2010Torild trener dressur i Prestige D1 - januar 2010Først sjekket hun sprangsalen vi kjøpte forrige gang - og bekreftet igjen at den lå som den skulle... Samme prosedyre som sist, saler ble lagt på og noen ble valgt ut for prøveridning. Den første vi prøvde var en av de to D1. Den var en drøm å ri i... Hun prøvde på nytt å selge noen av de engelske kolossene, men de var alle helt uaktuelle. Vi prøvde den andre D1, men var enige om at den første var faktisk den som lå best av alle, så den ville jeg gå for.

Vi hadde en tilvenningsfase, men etterhvert gikk ting bedre og jeg synes salen var helt fantastisk å ri i. Behandlingene av Equiterapeut fortsatte, nesten ukentlig. Jeg brukte bare D1 nå... Jeg tenkte ikke en gang så langt at det var nødvendig med så mange behandlinger rett og slett fordi den salen ikke passet heller!

Terapeuten bekreftet det jeg allerede viste, sprangsalen lå helt feil og ga ham mye ubehag. Den hadde ikke blitt mye brukt, var godt behandlet og så ut som en demosal. Kari-Anne var ikke villig til å ta den i retur / innbytte, så da la jeg den ut på Finn.no. Den ble i januar 2010 solgt for 15 000,-.

Zevs prøver Prestige Meredith og virket fornøydZevs prøver Prestige Meredith og virket fornøydJeg ønsket å fortsette hans utdannelse innen sprang, og da måtte vi ha ny sprangsal. Jeg prøvde en stallvenninnes Prestige Meredith. Selv om den var litt trang fungerte den mye bedre en Michel Robert'en noen gang gjorde. For virkelig å teste klatret vi både opp og ned, salen lå som støpt og han viste ikke tegn til ubehag.

På den tiden hadde jeg virkelig ikke råd til flere salkjøp hos Kari-Anne, men kom i kontakt med en dyktig Engelsk saltilpasser. Bilder av Zevs med begge sprangsalene - og uten, fra alle "bauer og kanter, også ovenfra" ble sendt avgårde sammen en rekke ulike mål. Hun mente at en Meredith ville være beste alternativ, bygget etter hans mål med god plass til hans store skuldre. Bestillingen med alle bilder og mål ble sendt til Prestige i begynnelsen av oktober, men salen kom ikke før i februar. I mellomtiden hadde Zevs hatt en lang vekstperiode og salen passet selvsagt ikke! Ville få den sjekket av saltilpasser for sikkerhets skyld før jeg la den ut på Finn.no. På den tiden var Meredith populær. Mange hester sliter med det samme som Zevs, bred rygg og store skuldre, så det ville ikke være noe problem å få solgt den raskt til en grei pris.

Zevs og Karna på Amundtrening - januar 2010Zevs og Karna på Amundtrening - januar 2010I vinterhalvåret begynte han å gå urolig med hodet. Unghesttenner, tenkte jeg og red ham på hack til tennene ble undersøkt. Ikke noe i veien med tennene, men han gikk mer stabilt på den så da fikk han gå med den en stund. Årsaken var nok at salene var ubehagelige.

Han gikk noen sprangtreninger for Amund Eide. En gang med meg i dressursalen og to-tre ganger med Karna i en av sine saler (som selvsagt ikke passet). Amund var utrolig flink med ham, og Zevs syntes det var usansynlig gøy. På den siste timen bukket han fryktelig, da kastet jeg inn håndkleet og ville vente til vi fant en sprangsal som passet.

Salmaker Jeanette Øyan kom innom og sjekket begge salene. D1 mente hun aldri kunne ha passet ham av flere grunner. Han hadde bl.a. små søkk i ryggen og muskelknuter bak skulderbladene. Hun sjekket Meredith'en, og mens hun holdt på skled den av og fikk en flenge i baksvisselen. Hun sa med en gang at hun hadde forsikring og skulle sjekke om hun kunne få dekket dette "arbeidsuhellet". Det fikk hun ikke, og foreslo å sende den tilbake til Italia for å skifte sete. Det hadde ikke jeg tid til, da denne salen skulle finansiere en ny. Hun foreslo å sy og vokse skaden og refundere 2 000,- som det ville kostet å sende den til Italia for skifte av sete. Jeg stolte desverre på henne. Etter at salen kom i retur etter lang tid, så jeg jo med en gang at dette ikke var holdbart. Hun foreslo deretter at hun kunne skifte setet selv, det ville gå raskere enn å sende den til Italia - sa hun. I juni ringte hun og fortalte at hun ikke klarte jobben. Da ble jeg sint og kontaktet forbrukerrådet hvor vi hadde en lang sak gående. Jeg orket til slutt ikke mer og ba henne sende salen til Italia og returnere den i opprinnelig stand. Salen fikk jeg tilbake etter ett år, da var ikke Meredith pop lengre og den lå ute for salg i enda ett år...

Før første prøveridning med en av inslandshestsalene fra Kari-Anne (det hjalp ikke med sløyfen gitt!)Før første prøveridning med en av inslandshestsalene fra Kari-Anne (det hjalp ikke med sløyfen gitt!)Ja, da sto jeg der uten noen sal, men kontaktet desverre igjen Kari-Anne for tilpassning av nye saler om hun kunne ta D1 i innbytte for en. Det var greit. Hun forklarte at en hest med så bred rygg og lite markert manke bare kunne bruke en type sal - som hun hadde utviklet. Vi prøvde både dressur- og sprangmodellen. De var begge grusomme å ri i, men på det tidspunkt stolte jeg enda på henne og hesten måtte jo trenes med rytter også! Jeg fikk med meg en brukt dressursal hjem i innbytte for D1. Vi prøvde den tre ganger, men den var totalt ubrukbar. Hun sendte ned en ny - samme resultat. Det viste seg dessuten at dette var saler designet for islandshester - ikke for dressur!!!

Da fikk jeg nok og mistet all tillit. Tenk om hun fra dag èn kunne vært ærlig og innrømmet at hun ikke hadde de saltypene som passet min hest og meg?

Da kunne jeg fra begynnelsen funnet riktige saler og hatt en hest med utdannelse etter alderen! Det er flaut å innrømme, men Zevs' salhistorier har kostet over 120 000,-. I tillegg kommer alle behandlingene han trengte for å fungere nogenlulnde. Jeg er ikke rik, og dermed måtte mitt liv nedprioriteres totalt - alle penger gikk til salene.

Fikk tilbake D1 som jeg solgte på Finn.no. Tapte heldigvis ikke så mye denne gangen...

Zevs fikk løshoppe, ble jobbet i dobbellonge og med tømmekjøring, han fikk løpe fritt på utebanen og vi gikk turer. Jeg holdt på å gi opp, ville kjøre ham inn og selge ham som kjørehest. Han hadde nok fungert ypperlig som det også han!
Wenche og Amerigo - Redningen kom endelig...
Zevs og Karna i dressurdelen av Knøttecup - i den lånte AmerigoenZevs og Karna i dressurdelen av Knøttecup - i den lånte AmerigoenPå våren kom jeg helt tilfeldig over Salmaker Wenche Antonsen som jobber med Amerigo og har lang erfaring med disse salene. Jeg kjente henne fra før, men ikke salene til Amerigo. Hun kjente til Zevs og lovte hun skulle finne både dressur- og sprangsal til ham. Jammen gjorde hun ikke det!

Hun kom kjørende fra Sandefjord og jeg hadde spurt to stallvenninner som hadde ridd Zevs om å komme og prøveri sammen meg. Stolte ikke lengre på egen bedømming... Resultatet av prøveridningen kan du lese her.

Siden Amerigosalene blir laget på mål til hver enkelt hest og med sommerferie i Italia ble det en lang ventetid. Jeg fikk låne en dressursal i mellomtiden, som faktisk var for vid! Tenk det... Både Kari-Anne og Jeanette påsto at den eneste muligheten for ham var spesialdesignede engelske saler som var så brede at med mine korte ben ville jeg nesten ikke nå under salkappene...

En lykkelig Zevs med Karna på ryggen og en sal som passetEn lykkelig Zevs med Karna på ryggen og en sal som passetJeg storkoste meg med endelig å kunne ri ham igjen og begynte å trene dressur for Siri Aschim. Ting fungerte enda ikke optimalt, jeg viste at han kunne bedre. (Ref. ryggbehandlingen Per Martens utførte seks måneder senere pga alle de feiltilpassede salene).

Sprangsalen kom raskere enn forventet og Karna tilbød seg å starte ham i Knøttecup feltritt i august. Hun hoppet ham et par ganger på lave, enkle baner, og en dag bygde hun Monseruds første "terrengbane". Tror aldri Zevs har hatt det så gøy på trening noen gang! Hans første stevne kan du lese om her.

Høsten kom og sprangtreningene for Amund startet igjen, Zevs var selvsagt med! Han startet også sitt første sprangstevne på høsten, 80cm Clear Round. Etter noen treninger kommenterte Amund at Zevs sansynligvis hadde problemer i ryggen. Det var noe jeg også antok siden han tidvis hadde problemer med å holde galoppen og ofte var uvillig til å fatte. Han anbefalte Vet. Per Martens, men han er en travel mann så han kunne ikke komme før i januar. Med unghester er det jo slik at når de har vært i trening en periode så begynner de å vokse - det gjorde han. Kunne ikke passet bedre da iom at jeg ikke ønsket å ri ham igjen før Per hadde sjekket ham.Zevs & Karna forbereder seg til sprangstevne - september 2010Zevs & Karna forbereder seg til sprangstevne - september 2010

5. januar fikk Zevs en meget grundig helhetssjekk av Per og fikk behandlet ryggen. Hesten var frisk på alle andre måter og ingen ny behandling skulle være nødvendig så lenge han hadde sal som nå passet. Han mente det hadde sittet der lenge og sansynligvis kom av en sal fra tidligere som ikke passet. JA, det vet jeg nok om!

Etterpå var det opptrening fra bakken og etter to uker var det ikke bare Zevs som var glad for å begynne ridetreningen igjen! Vi var ute på en kort, men fantastisk tur og fortsatte med korte økter i ridehuset og turer.

Så slo ryggen min seg vrang og jeg fant ut at jeg ville emigrere til Spania. Drømmehesten skulle selges. Det viste seg å ikke være så enkelt iom alle avbruddene i trening pga saler som ikke passet. Han var da seks år, med utdannelse knapt som en femåring...


Poenget med disse bloggene er at man bør "høre" på de signalene hesten gir å bruke sunn fornuft.
Følg magefølelsen, stol på den og ikke være redd for å spørre om hjelp!


Les fortsettelsen: Friske, glade Zevs - redusert til en skygge på få måneder